Av Ole Bjørn Åse
Også her er regjeringen på tilbakegang. Det viser seg i 2 forskningsrapporter som nylig er lansert, at elevene på friskoler ofte får bedre karakterer enn i den offentlige skolen. I VG fredag 24. november går det frem at i for eksempel matematikk får privatskoleelevene "0,5 prosent karakterpoeng bedre enn elevene i de offentlige skolene".
Skolene bærer heller ikke preg av "skjev rekruttering etter foreldrenes sosiale status".
Privatskolene vokser og vokser. Jeg tror utviklingen er sunn. Om noen år vil det nok være en jevn fordeling i offentlig og private skoler; hvor elevene praktiserer fritt skolevalg - som forbrukerne de er på andre områder.
Dette fører til at den offentlige skolen må skjerpe seg. De kan ikke lenger støtte seg til en rød-grønn politikk som har tviholdt på skremselsbildene om en fremtidig "sosial kløft" mellom skolelever på offentlig- og privat skole.
Det finnes mange gode tiltak den offentlige skolen kan gjennomføre for å kapre elever. Hva med å innføre de samme krav til inneklima som i arbeidsmiljøloven? Dette er et tiltak det blant annet jobbes med i Hordaland KrFU. Eller hva med å tilby moderne lokaler? Hva med å sikre gode lærere gjennom blant annet strengere krav til fagkunnskap på lærerskolen?
Vi lever i 2006. Det er på tide av den offentlige skolen ser seg rundt. Samfunnet utvikler seg. Det bør den offentlige skolen gjøre også.
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=164305
Friday, November 24, 2006
Pressemelding: Hordaland bensin- og dieselfri i 2020!
Av Filip Rygg
Det ble i dag klart at KRF fikk gjennomslag for å starte en utredning i 2007 for å gjøre Hordaland til Norges fremste miljøfylke. I dag er fylket kjent for omfattende olje- og gassvirksomhet, men i fremtiden skal Hordaland være kjent for fylket som er kommet lengst i å ta i bruk miljøvennlige løsninger.
-Bakgrunnen for at vi fremmet forslaget et blant annet den manglende viljen sentralt(Storting og regjering) til å gjennomføre radikale og helt nødvendige reduksjoner av Norges klimautslipp. Nå ønsker vi at Hordaland skal vise vei, sier Filip Rygg som er fylkestingsrepresentant for KrF i Hordaland.
Norge ligger på Europatoppen i utslipp av CO2 pr innbygger. -Norge må gå foran i disse spørsmålene. Som fylkestingspolitikere har vi et klart ansvar for vårt fylke som KrF tar svært alvorlig. Drømmen er at vi i 2020 ikke har utslipp fra trafikken og at vi også ser en radikal endring i utslippene fra industrien og skipsfarten.
-Et tiltak som vi må vurdere er hvorvidt vi skal lage en subsidierordning slik at alle bensinstasjoner i løpet av få år har miljøvennlige alternativer, sier Filip Rygg.
Koalisjonen bestående av H, Frp, KrF og Uavhengig har nå lagt frem sitt forslag til budsjett som i desember vil bli vedtatt. -Budsjettet inneholder en stor satsing på kollektiv og også 250.000,- til utredningsarbeid for et mer miljøvennlig Hordaland. Nå skal det komme konkret satsing, sier Rygg.
Det ble i dag klart at KRF fikk gjennomslag for å starte en utredning i 2007 for å gjøre Hordaland til Norges fremste miljøfylke. I dag er fylket kjent for omfattende olje- og gassvirksomhet, men i fremtiden skal Hordaland være kjent for fylket som er kommet lengst i å ta i bruk miljøvennlige løsninger.
-Bakgrunnen for at vi fremmet forslaget et blant annet den manglende viljen sentralt(Storting og regjering) til å gjennomføre radikale og helt nødvendige reduksjoner av Norges klimautslipp. Nå ønsker vi at Hordaland skal vise vei, sier Filip Rygg som er fylkestingsrepresentant for KrF i Hordaland.
Norge ligger på Europatoppen i utslipp av CO2 pr innbygger. -Norge må gå foran i disse spørsmålene. Som fylkestingspolitikere har vi et klart ansvar for vårt fylke som KrF tar svært alvorlig. Drømmen er at vi i 2020 ikke har utslipp fra trafikken og at vi også ser en radikal endring i utslippene fra industrien og skipsfarten.
-Et tiltak som vi må vurdere er hvorvidt vi skal lage en subsidierordning slik at alle bensinstasjoner i løpet av få år har miljøvennlige alternativer, sier Filip Rygg.
Koalisjonen bestående av H, Frp, KrF og Uavhengig har nå lagt frem sitt forslag til budsjett som i desember vil bli vedtatt. -Budsjettet inneholder en stor satsing på kollektiv og også 250.000,- til utredningsarbeid for et mer miljøvennlig Hordaland. Nå skal det komme konkret satsing, sier Rygg.
Opsjonsmaset holdes ved like...
Av Erlend Kjærnsrød
Vi leser på NRKs nettsider i dag at Kristin Halvorsen har vært i kirka på Torshov og nok en gang forvekslet begrepene ”grådighet” og ”opsjoner”. Noen burde kanskje ta ansvar og spandere en god ordbok på regjeringen til jul (men de må dele den med Gerd-Liv og hennes LO-venner, da altså…). De siste ukenes styr rundt denne berømmelige opsjonsavtalen til Telenor-sjefen mener jeg bærer mye preg av misunnelse og sutre-sutre fra venstresiden…
Man kan saktens spørre seg fra et ledelsesmessig synspunkt om opsjoner er et fornuftig avlønningsmiddel for toppledere. Prinsipielt sett kan det som insentivsystem ha sine betenkeligheter. Man kan godt tenke seg følgende scenario: En toppleder som får en god opsjonsavtale (nok ikke i Telenor for det er en så stor bedrift som blir fulgt så nøye med på, men andre steder…), kan bli fristet til å ta beslutninger som sender aksjen til himmels en liten stund. Så løser han/hun inn opsjonene sine, men aksjeoppgangen viser seg å være kortvarig. Lederen får sparken (med en del millioner i baklomma), og firmaet går til skifteretten. Derimot kan det være andre bonussystemer som er bedre egnet til å belønne fremgang for en bedrift. Hvis man trenger slike insentiver i det hele tatt. Det får være opp til styrene å bedømme. Sånn sett er det helt greit at Jens nå vil slutte med den typen avtaler i statlige selskaper.Staten må få opptre som alle andre ansvarlige eiere som bryr seg om hva som skjer i selskapet sitt og gjøre sine vurderinger på hvem som skal sitte i styret deretter. Men jeg tror vel kanskje at hvis ingen i statlige bedrifter får tjene mer enn statsministeren, så er det sistnevntes lønn som bør heves en smule...
Når det er sagt, ville nok ikke jeg ønsket meg (eller benyttet meg av) en slik avtale hvis jeg var konsernsjef i Telenor eller Statoil. Det handler om hva slags signaler man sender ut til sine ansatte. Man trenger ikke å provosere de ansatte unødig, og jeg tviler vel på at Baksaas ikke hadde klart å betale huslånet sitt (hvis han har det) uten de 12 millionene. Særlig strategisk smart kan det vel ikke sies å være, for han visste jo at det ville bli bråk…
Nå vil kanskje noen synes det er litt sært at jeg som kristendemokrat synes å være veldig opptatt av at Jon Fredrik Baksaas og andre må få lov til å tjene noen titalls millioner i året. Det er ikke egentlig det det handler om. Det det handler om er at vi ser at venstresiden bruker så mye krefter på å lange ut mot de som er rike. Jeg er mer opptatt av at de som faktisk er fattige skal få mer å rutte med, ikke nødvendigvis at de som er rike, får mindre..! Er ikke det to sider av samme sak..? Nei, ikke nødvendigvis. Det er det samme som skjedde i Samarbeidsregjeringens siste år. På tross av milliarder i skattelette hadde aldri skatteinntektene vært så store noen gang..! På samme måte har jeg et ganske pragmatisk forhold til fordelingspolitikk. De med mye penger skal bidra mest i ”det spleiselaget som velferdsstaten er”, men skulle det vise seg at de på tross av det allikevel blir rikere, er det helt i orden for meg, så lenge vi samtidig kan proklamere at det ikke lenger finnes fattige barn i verdens rikeste land..!
Vi leser på NRKs nettsider i dag at Kristin Halvorsen har vært i kirka på Torshov og nok en gang forvekslet begrepene ”grådighet” og ”opsjoner”. Noen burde kanskje ta ansvar og spandere en god ordbok på regjeringen til jul (men de må dele den med Gerd-Liv og hennes LO-venner, da altså…). De siste ukenes styr rundt denne berømmelige opsjonsavtalen til Telenor-sjefen mener jeg bærer mye preg av misunnelse og sutre-sutre fra venstresiden…
Man kan saktens spørre seg fra et ledelsesmessig synspunkt om opsjoner er et fornuftig avlønningsmiddel for toppledere. Prinsipielt sett kan det som insentivsystem ha sine betenkeligheter. Man kan godt tenke seg følgende scenario: En toppleder som får en god opsjonsavtale (nok ikke i Telenor for det er en så stor bedrift som blir fulgt så nøye med på, men andre steder…), kan bli fristet til å ta beslutninger som sender aksjen til himmels en liten stund. Så løser han/hun inn opsjonene sine, men aksjeoppgangen viser seg å være kortvarig. Lederen får sparken (med en del millioner i baklomma), og firmaet går til skifteretten. Derimot kan det være andre bonussystemer som er bedre egnet til å belønne fremgang for en bedrift. Hvis man trenger slike insentiver i det hele tatt. Det får være opp til styrene å bedømme. Sånn sett er det helt greit at Jens nå vil slutte med den typen avtaler i statlige selskaper.Staten må få opptre som alle andre ansvarlige eiere som bryr seg om hva som skjer i selskapet sitt og gjøre sine vurderinger på hvem som skal sitte i styret deretter. Men jeg tror vel kanskje at hvis ingen i statlige bedrifter får tjene mer enn statsministeren, så er det sistnevntes lønn som bør heves en smule...
Når det er sagt, ville nok ikke jeg ønsket meg (eller benyttet meg av) en slik avtale hvis jeg var konsernsjef i Telenor eller Statoil. Det handler om hva slags signaler man sender ut til sine ansatte. Man trenger ikke å provosere de ansatte unødig, og jeg tviler vel på at Baksaas ikke hadde klart å betale huslånet sitt (hvis han har det) uten de 12 millionene. Særlig strategisk smart kan det vel ikke sies å være, for han visste jo at det ville bli bråk…
Nå vil kanskje noen synes det er litt sært at jeg som kristendemokrat synes å være veldig opptatt av at Jon Fredrik Baksaas og andre må få lov til å tjene noen titalls millioner i året. Det er ikke egentlig det det handler om. Det det handler om er at vi ser at venstresiden bruker så mye krefter på å lange ut mot de som er rike. Jeg er mer opptatt av at de som faktisk er fattige skal få mer å rutte med, ikke nødvendigvis at de som er rike, får mindre..! Er ikke det to sider av samme sak..? Nei, ikke nødvendigvis. Det er det samme som skjedde i Samarbeidsregjeringens siste år. På tross av milliarder i skattelette hadde aldri skatteinntektene vært så store noen gang..! På samme måte har jeg et ganske pragmatisk forhold til fordelingspolitikk. De med mye penger skal bidra mest i ”det spleiselaget som velferdsstaten er”, men skulle det vise seg at de på tross av det allikevel blir rikere, er det helt i orden for meg, så lenge vi samtidig kan proklamere at det ikke lenger finnes fattige barn i verdens rikeste land..!
MISSION: TO TERMINATE CLIMATE CHANGE
Av Ola Johan Settem
I disse dager finner FNs klimakonferanse sted i Nairobi. Verdens toppledere er samlet for nok en gang å være enige om at det er viktig å ta klimagassutslippene på alvor. Om de blir enige om effektivt å ta opp kampen for miljøet er en annen sak.
Norge alene kan ikke løse verdens miljøproblemer. Det er uansett flaut at det skal være så kronisk vanskelig for en såpass søkkrik, informert og høyt utdannet nasjon å ta konkrete grep for å få ned våre egne klimagassutslipp. Og forplikte seg til det. Ta vår del av forvalteransvaret. Gå foran med et godt eksempel.
I stedet bygger vi forurensende gasskraftverk på Mongstad, og kan selvsagt ikke ta oss råd til renseteknologi før det har putret og gått og forurenset noen år. Som nasjon har vi jo tross alt bare spart opp litt mer enn 1000 milliarder på bok.
Uansett, det å kjempe for miljøet trenger ikke bare dreie seg om å uttale dommedagsprofetier og fortvile over hvor håpløst ting kan virke. Miljøspørsmål rykker stadig høyere på den internasjonale agendaen, og enda viktigere: de rykker stadig høyere på den amerikanske innenrikspolitiske agendaen. Nå har jo Californias ruvende(bokstavelig talt) guvernør, Gubernator Schwarzenegger, lovet ”to terminate climate change”. Så da øyner vi kanskje en strime av håp i horisonten? Uansett, mitt tips er at vi om to år har to presidentkandidater i USA som begge tar klimatrusselen på alvor. Clinton mot McCain. The race is on.
Og det er nettop i lys av disse små strimene av håp det er viktig at vi i lille Norge tar til orde for tiltak som både vil nytte og som er oppnåelige. Internasjonalt forpliktende avtaler er essensielt. Hva bør hovedvåpenet i kampen mot klimatrusselen være? Selv er jeg ikke i tvil om at vi trenger et system for kjøp og salg av CO2-kvoter som er fleksibelt og som fungerer. Jeg har ikke tro på at klimatrusselen kan takles uten aktiv bruk av markedsmekanismer
Den mye omtalte Stern-rapporten meldte at kostnadene ved global oppvarming vil utgjøre mellom 5 og 20 % av klodens samlede verdiskapning i løpet av det kommende århundret. Bak slike tørre tall ligger utallige naturkatastrofer og dertil hørende menneskelige tragedier. Samtidig ble kostnadene ved å stabilisere utslippene på et forsvarlig nivå beregnet til 1% av verdens samlede verdiskapning. Får vi snart internasjonale toppledere som evner å gjøre en kost-nytte-vurdering her og iverksette de tiltak som da framstår rasjonelle???
Vel, jeg skal forsøke å gjøre det lille jeg kan. Kjempe for at vi her på det norske vestland satser på våre nye, fornybare energikilder – ja til vindkraft! Og for at vi i Norge får ledere som evner å sette den globale klimatrusselen foran norske fagforeningsinteresser. Følg med!
I disse dager finner FNs klimakonferanse sted i Nairobi. Verdens toppledere er samlet for nok en gang å være enige om at det er viktig å ta klimagassutslippene på alvor. Om de blir enige om effektivt å ta opp kampen for miljøet er en annen sak.
Norge alene kan ikke løse verdens miljøproblemer. Det er uansett flaut at det skal være så kronisk vanskelig for en såpass søkkrik, informert og høyt utdannet nasjon å ta konkrete grep for å få ned våre egne klimagassutslipp. Og forplikte seg til det. Ta vår del av forvalteransvaret. Gå foran med et godt eksempel.
I stedet bygger vi forurensende gasskraftverk på Mongstad, og kan selvsagt ikke ta oss råd til renseteknologi før det har putret og gått og forurenset noen år. Som nasjon har vi jo tross alt bare spart opp litt mer enn 1000 milliarder på bok.
Uansett, det å kjempe for miljøet trenger ikke bare dreie seg om å uttale dommedagsprofetier og fortvile over hvor håpløst ting kan virke. Miljøspørsmål rykker stadig høyere på den internasjonale agendaen, og enda viktigere: de rykker stadig høyere på den amerikanske innenrikspolitiske agendaen. Nå har jo Californias ruvende(bokstavelig talt) guvernør, Gubernator Schwarzenegger, lovet ”to terminate climate change”. Så da øyner vi kanskje en strime av håp i horisonten? Uansett, mitt tips er at vi om to år har to presidentkandidater i USA som begge tar klimatrusselen på alvor. Clinton mot McCain. The race is on.
Og det er nettop i lys av disse små strimene av håp det er viktig at vi i lille Norge tar til orde for tiltak som både vil nytte og som er oppnåelige. Internasjonalt forpliktende avtaler er essensielt. Hva bør hovedvåpenet i kampen mot klimatrusselen være? Selv er jeg ikke i tvil om at vi trenger et system for kjøp og salg av CO2-kvoter som er fleksibelt og som fungerer. Jeg har ikke tro på at klimatrusselen kan takles uten aktiv bruk av markedsmekanismer
Den mye omtalte Stern-rapporten meldte at kostnadene ved global oppvarming vil utgjøre mellom 5 og 20 % av klodens samlede verdiskapning i løpet av det kommende århundret. Bak slike tørre tall ligger utallige naturkatastrofer og dertil hørende menneskelige tragedier. Samtidig ble kostnadene ved å stabilisere utslippene på et forsvarlig nivå beregnet til 1% av verdens samlede verdiskapning. Får vi snart internasjonale toppledere som evner å gjøre en kost-nytte-vurdering her og iverksette de tiltak som da framstår rasjonelle???
Vel, jeg skal forsøke å gjøre det lille jeg kan. Kjempe for at vi her på det norske vestland satser på våre nye, fornybare energikilder – ja til vindkraft! Og for at vi i Norge får ledere som evner å sette den globale klimatrusselen foran norske fagforeningsinteresser. Følg med!
Velkommen til idealistblogg!
Idealistblogg er et samarbeidsprosjekt mellom en del kristendemokrat-bloggere i Hordaland. Her kommer det mange spennende saker om forskjellige politiske tema. Denne bloggen kommer til å bli oppdatert ofte, så det er bare å sette den opp blant favorittene med en gang. Foreløpig redaktør er Tor Øyvind Westbye.
Subscribe to:
Posts (Atom)