Opsjonsmaset holdes ved like...

Av Erlend Kjærnsrød

Vi leser på NRKs nettsider i dag at Kristin Halvorsen har vært i kirka på Torshov og nok en gang forvekslet begrepene ”grådighet” og ”opsjoner”. Noen burde kanskje ta ansvar og spandere en god ordbok på regjeringen til jul (men de må dele den med Gerd-Liv og hennes LO-venner, da altså…). De siste ukenes styr rundt denne berømmelige opsjonsavtalen til Telenor-sjefen mener jeg bærer mye preg av misunnelse og sutre-sutre fra venstresiden…

Man kan saktens spørre seg fra et ledelsesmessig synspunkt om opsjoner er et fornuftig avlønningsmiddel for toppledere. Prinsipielt sett kan det som insentivsystem ha sine betenkeligheter. Man kan godt tenke seg følgende scenario: En toppleder som får en god opsjonsavtale (nok ikke i Telenor for det er en så stor bedrift som blir fulgt så nøye med på, men andre steder…), kan bli fristet til å ta beslutninger som sender aksjen til himmels en liten stund. Så løser han/hun inn opsjonene sine, men aksjeoppgangen viser seg å være kortvarig. Lederen får sparken (med en del millioner i baklomma), og firmaet går til skifteretten. Derimot kan det være andre bonussystemer som er bedre egnet til å belønne fremgang for en bedrift. Hvis man trenger slike insentiver i det hele tatt. Det får være opp til styrene å bedømme. Sånn sett er det helt greit at Jens nå vil slutte med den typen avtaler i statlige selskaper.Staten må få opptre som alle andre ansvarlige eiere som bryr seg om hva som skjer i selskapet sitt og gjøre sine vurderinger på hvem som skal sitte i styret deretter. Men jeg tror vel kanskje at hvis ingen i statlige bedrifter får tjene mer enn statsministeren, så er det sistnevntes lønn som bør heves en smule...

Når det er sagt, ville nok ikke jeg ønsket meg (eller benyttet meg av) en slik avtale hvis jeg var konsernsjef i Telenor eller Statoil. Det handler om hva slags signaler man sender ut til sine ansatte. Man trenger ikke å provosere de ansatte unødig, og jeg tviler vel på at Baksaas ikke hadde klart å betale huslånet sitt (hvis han har det) uten de 12 millionene. Særlig strategisk smart kan det vel ikke sies å være, for han visste jo at det ville bli bråk…

Nå vil kanskje noen synes det er litt sært at jeg som kristendemokrat synes å være veldig opptatt av at Jon Fredrik Baksaas og andre må få lov til å tjene noen titalls millioner i året. Det er ikke egentlig det det handler om. Det det handler om er at vi ser at venstresiden bruker så mye krefter på å lange ut mot de som er rike. Jeg er mer opptatt av at de som faktisk er fattige skal få mer å rutte med, ikke nødvendigvis at de som er rike, får mindre..! Er ikke det to sider av samme sak..? Nei, ikke nødvendigvis. Det er det samme som skjedde i Samarbeidsregjeringens siste år. På tross av milliarder i skattelette hadde aldri skatteinntektene vært så store noen gang..! På samme måte har jeg et ganske pragmatisk forhold til fordelingspolitikk. De med mye penger skal bidra mest i ”det spleiselaget som velferdsstaten er”, men skulle det vise seg at de på tross av det allikevel blir rikere, er det helt i orden for meg, så lenge vi samtidig kan proklamere at det ikke lenger finnes fattige barn i verdens rikeste land..!